Hvordan mitokondriene påvirker din helse
16. januar 2019


Mitokondrier ligner på bakterier, bare at de er 1,000 ganger mindre. De holder til inni cellene våre og fungerer som små kraftverk og er viktige for helse og energinivå. Alle celler, med unntak av røde blodlegemer, har mitokondrier, og hjerne- og hjerneceller har et svært høyt antall. Dine neuroner kan ha 3,000 mitokondrier i en enkelt nerve. Kroppen har i gjennomsnitt 200 mitokondrier per celle.

 

Akkurat som kraftstasjoner trenger vann for å produsere strøm til elbilene, mobilene og nettbrettene våre, trenger cellene også vann til mitokondrienes kraftproduksjon. Dette gir oss nok energi til dagens gjøremål, for at organene våre skal fungere som de skal, kroppens helbredende evner være på topp.

Rhonda Patrick, Ph.D er en biomedisinsk forsker som har studert samspillet mellom mitokondriell metabolisme og kreftsykdommer. I og med at mitokondriell funksjon er selve hjertet i alt som skjer i kroppen, er det svært viktig mht. helse- og sykdomsforebygging at vi sørger for å tilføre kroppen de riktige næringsstoffene.


Forskning viser at alle kreftceller har en alvorlig mitokondriell dysfunksjon, dvs. har et radikalt redusert antall normalt fungerende mitokondrier, eller mitokondriene er totalt satt ut av funksjon i kreftcellen. I tillegg skjer det en metabolsk forandring i kreftcellene og de blir umiddelbart avhengige av glukose ifølge Rhonda Patrick.

 

Dr. Otto Warburg, lege med Ph.D. i kjemi og nær venn av Albert Einstein, blir av mange ansett for å være den største biokjemistedet 20. århundre. Han mottok en nobelpris i 1931 for sin oppdagelse av at kreftceller bruker glukose som eneste kilde til energiproduksjon. Dette kalles «Warburg-effekten», som dessverre stort sett ble ignorert av andre eksperter på området. Tross dette har bruk av ketogen diett vist seg å radikalt forbedre mitokondriell helse, og dermed påvirke de fleste kreftformer i positiv retning.

 

Hvordan mitokondrier produserer energi

For å produsere energi krever mitokondriene oksygen fra luften vi puster og fett og glukose fra maten vi spiser.

En prosess som kalles oksidativ fosforylering – enkelt sagt å puste og spise – er det som mitokondriene bruker til å generere energi i form av AdenosinTriPosphate, populært kalt ATP; molekylet som transporterer kjemisk energi i celler.

 

Nedbrytingen av maten vi spiser og oksygen fra luften vi puster gir bl.a. sluttproduktet vann. Våre mitokondrier har en rekke elektrontransportkjeder der de sender elektroner fra den reduserte formen av maten du spiser, for å kombinere den med oksygen fra luften du puster og til slutt danner vann.


Vi kan ikke snakke om mitokondrier uten samtidig å snakke om vanninnholdet inni cellene

 

Et lavt vanninnhold i cellen er en biomarkør for kronisk sykdom. Dette er ikke det samme som vanninnholdet ellers i kroppen. Hvis våre celler blir «tørre» hjelper det ikke å tilføre væske ved å drikke. Det kan ta opptil 6-9 måneder å gjenopprette denne vannbalansen til et sunt nivå. Dette går selvsagt utover energiproduksjonen vår og kan i verste fall føre til total utmattelse, en meget utbredt tilstand idag. Det er først når cellene når et svært lavt nivå av vann at kroniske sykdommer, som kreft, kan oppstå. Derfor er det gunstig å kunne måle cellenes såkalte Phase Angle (fasevinkel). Dette er et direkte mål av cellenes vanninnhold på en skala fra 3,5 til 12. Det er spenningen i cellemembranene som bestemmer hvor mye vann cellene inneholder. Det er tiltak vi kan gjøre selv for å påvirke dette i positiv retning.

 

Det viser seg at de som måler rundt 7, ikke har alvorlige, kroniske sykdommer. Å få målt denne biomarkøren for helse er et ypperlig tilbud til bedrifter og andre grupper som et tillegg til den årlige helsesjekken og, ikke minst, foreta en ny måling året etter for å se om det er biomarkøren er stabil, eller vei opp eller ned. Skulle vi være uheldige å få et mål i nedre skikt, er de gode nyhetene at vi kan sette igang forebyggende tiltak for å komme på rett kjøl igjen. Dette kan være en hjelp til å få ned sykmeldingsstatistikken.

 

De fleste vet vi bør spise grønnsaker, trene, unngå giftstoffer osv., men ikke alle vet at noe annet må først og fremst være på plass før vi drar nytte av disse helsetiltakene – og det er at våre mitokontrier har nok vann til energiproduksjonen.

 

Våre mitokondrier har et enormt potensiale for å påvirke helsen vår og optimalisering av mitokondriell metabolisme er kan kjernen til god helse.

 

 

Velkommen til min klinikk for å foreta en måling av din helse.