Utdrag fra Nulldietten av Hans J. Soer, 1973

 

World Health Organization (WHO), defined Health as being “a state of complete physical, mental, and social well-being and not merely the absence of disease or infirmity” in 1948. På norsk blir definisjonen av helse «en komplett følelse av fysisk, mental og sosial velvære, ikke bare fravær av sykdom eller svekket helse». Veien til sunnhet er lang og trang. Det finnes ingen snarvei eller vidundermiddel som kan føre deg til målet. Du, og du alene har nøkkelen til din sunnhet og din fremtid, dvs. du høster frukten av det du selv har sådd.

Kroppen er et univers, sammensatt av milliarder av levende celler. Cellene har, som alle levende vesener, en aksjons- og reaksjonsevne, gjennom hvilket de gir uttrykk for behag eller ubehag, samt at de påkaller din oppmerksomhet når de har behov for hjelp. Den greske legen og filosofen Hippokrates sa for mer enn 2000 år siden: Alle har en indre lege, vi skal bare hjelpe ham i hans arbeid. Han tilla ernæringen den viktigste rolle for helsen og til helbredelse av sykdom.

Ca. 90% av sykdommene som rammer menneskene idag er ikke organisk betinget, men har psykiske, sosiale, ernærings- og miljømessige årsaker.

Moderne vitenskap betrakter mennesket som en maskin, sykdom som et sammenbrudd av maskinen, og legens oppgave som det å reparere maskinen. Ved å konsentrere seg på mindre og mindre deler av «maskinen» overser den moderne medisin det at pasienten er en menneskelig skapning. Ved å redusere sunnhet til en mekanisk funksjon vil legevitenskapen ikke lenger være i stand til å beskjeftige seg med fenomenet helbredelse.

Kirurgi, som i mange tilfeller er både nødvendig og livreddende, har utviklet seg til en prestisjesak for mange leger. Det advares mot unødvendige kirurgiske inngrep, ca. 80% av alle operasjoner ansees som ikke bare overflødige, men direkte skadelige.

Den ortodokse legevitenskapens Mecca, Harvard University’s Medical School, innrømmet rundt 1973 at det er noe galt med den medisinske utdanningen. I mai 1982, på 200-års dagen for universitetets grunnleggelse, ble det kunngjort at legeskolen ville, på forsøksbasis, utdanne følelsesmessig engasjerte leger, «compassionate healers», istedenfor tekniske diagnose- og behandlingseksperter. Og hvis forsøket får et vellykket forløp, vil skolen overveie å endre hele det medisinske utdanningssystemet.

_________________

 

Det er tankevekkende at dette er utdraget er fra en nesten 50 år gammel bok. Ordene er like aktuelle idag. Forsøket på utdanne «compassionate healers» håper jeg sakte, men sikkert vil lykkes.